En fireåring kan ikke skrive et telefonnummer og skal ikke måtte spørre om lov for å si hei. I Rilo trykker de på et bilde av bestemoren sin, og telefonen hennes ringer.
Hennes side er én skjerm. Et bilde av barnet ditt, og en grønn knapp når det ringer. Å få henne i gang tar én invitasjon fra deg, holdt opp på en skjerm hvis dere er sammen eller sendt til henne hvis hun bor et land unna, og et ja fra deg når hun har åpnet den.
Rilo betales av familien som setter det opp. En besteforelder er en kontakt, ikke en kunde. Hennes utgave av appen har ingen pris i seg noe sted, ingenting å abonnere på og ingenting å fornye. Det samme gjelder hver venn, hver annen forelder, og alle andre barnet ditt noen gang ringer.
Det finnes ingen katalog og ingen brukernavn å slå opp, så ingen kan finne henne. Og ingen kan finne barnet ditt heller. Hun er der fordi du sendte henne én invitasjon og deretter godkjente henne selv, på din egen telefon. Du kan bryte kontakten med hvem som helst senere fra den samme telefonen, og da slutter den å virke med én gang.
Sin egen telefon, og én app installert på den. Vi hører at ganske mange bestemødre klarer det raskere enn barna sine, så du blir kanskje ikke spurt om hjelp i det hele tatt. Ingen nytt nummer, ingen abonnement, og det må ikke være samme slags telefon som din. Er du i samme rom når du setter henne opp, trenger hun aldri å åpne en lenke, for telefonen hennes viser en kode og din leser den.